Hva er FinKN 2026-64/65?

Finansklagenemnda (FinKN) avsa i januar 2026 to avgjørelser som kan påvirke over 1,5 millioner norske boliglånskunder. Her er det du trenger å vite.

Kort oppsummert

1.FinKN fant at standardavtalen SPAMA (brukt av 96% av banker) inneholder urimelige vilkår.
2.Bankene kan endre renten basert på vage kriterier som «inntjeningsevne på sikt».
3.Kunder som har fått urimelige renteøkninger kan ha krav på tilbakebetaling.
4.Avgjørelsen er rådgivende — bankene er ikke juridisk bundet, men presset øker.

Bakgrunn: Hva utløste avgjørelsen?

I 2024–2025 økte norske banker boliglånsrentene kraftig — ofte mer enn det styringsrenten tilsa. Mange kunder opplevde at banken begrunnet økningen med vage formuleringer som «endrede markedsforhold» eller «bankens inntjeningsevne».

Flere kunder klaget til Finansklagenemnda. I januar 2026 kom to prinsipielle avgjørelser — FinKN 2026-64 og FinKN 2026-65 — som tok for seg selve standardavtalen bankene bruker.

De 6 urimelige vilkårene

FinKN identifiserte 6 formuleringer i SPAMA-standardavtalen som potensielt strider mot avtaleloven §§ 36 og 37:

Kredittgivers inntjeningsevne på sikt

Høy risiko

Banken kan heve renten for å beskytte egen lønnsomhet — uten objektive kriterier for hva som utløser dette.

Særlige forhold på kredittgivers side

Høy risiko

En catch-all-klausul som gir banken nærmest ubegrenset skjønn til å endre renten.

Tilsvarende særlige forhold

Høy risiko

Enda en vag formulering som utvider bankens endringsrett ytterligere.

Annen kredittpolitisk avgjørelse

Høy risiko

Gir banken rett til å endre vilkår basert på interne strategiske valg kunden ikke har innsyn i.

Endringer i bankens innlånskostnader

Middels

I seg selv rimelig, men formulert så vidt at det dekker mer enn faktiske kostnadsøkninger.

Manglende varslingsfrist

Middels

Avtalen gir ikke kunden tilstrekkelig tid til å reagere på renteendringer (6 ukers frist er FinKNs anbefaling).

Juridisk grunnlag

Avgjørelsene bygger på avtaleloven § 36 (generell lempingsregel for urimelige avtalevilkår) og § 37 (særlig vern for forbrukere).

I tillegg refererer FinKN til EU-direktiv 93/13/EØF om urimelige vilkår i forbrukeravtaler, som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen. Direktivet krever at avtalevilkår skal være klare, forståelige og ikke gi én part uforholdsmessig mye makt.

Finansavtaleloven § 3-34 stiller også krav til at renteendringsvilkår skal være basert på objektive og etterprøvbare kriterier.

Hva betyr dette for deg?

Har du boliglån?

Da har du sannsynligvis en SPAMA-basert avtale. 96% av norske banker bruker denne standardavtalen. Se bankbarometeret for å sjekke din bank.

Har renten din økt mer enn styringsrenten?

Du kan ha krav på tilbakebetaling av differansen. FinKN anbefaler at banken kun skal kunne endre renten basert på NIBOR/styringsrente og dokumenterbare kostnadsøkninger.

Hva kan du gjøre?

Last opp låneavtalen din for en gratis risikosjekk
Send klage til banken med henvisning til FinKN 2026-64/65
Eskaler til Finansklagenemnda hvis banken avviser klagen
Vurder refinansiering til en bank med bedre vilkår

Er avgjørelsen bindende?

Nei, ikke direkte. Finansklagenemndas avgjørelser er rådgivende, ikke juridisk bindende. Bankene kan velge å ikke følge dem.

Imidlertid skaper avgjørelsene et sterkt press:

Politisk press: Stortinget har bedt Finanstilsynet vurdere om SPAMA-avtalen bør endres.
Markedspress: Banker med bedre vilkår (som Bulder Bank og Sbanken) bruker dette aktivt i markedsføring.
Rettslig presedens: Hvis saken kommer for domstolene, vil FinKN-avgjørelsene veie tungt.
Forbrukerrådet har tatt klar stilling og støtter FinKNs konklusjon.

Les mer om SPAMA-avtalen

SPAMA er standardavtalen nesten alle banker bruker. Forstå hvorfor den er problematisk og hvilke banker som har gått bort fra den.

Les SPAMA-guiden →

Sjekk din egen låneavtale

Last opp låneavtalen din og finn ut om den inneholder de 6 urimelige vilkårene. Gratis risikosjekk på 10 sekunder.

Last opp låneavtalen din →